Forholdet mellom de allierte under 2. verdenskrige

Den andre verdenskrigen var starten på samarbeidet mellom USA, Storbritannia og Sovjetunionen, eller de allierte som de ofte refereres til. Det er ikke så utenkelig at alliansen ble som den ble. USA og Storbritannia har mye til felles, både når det kommer til ideologi og kultur. USA var jo hovedsaklig en britisk koloni, men som har vokst seg stor og sterk og til slutt løsrivet seg fra Storbritannia og blitt en egen stat. På denne måten var Storbritannia og USA nært knyttet til hverandre og er det ennå. Så at de stod nær hverandre under krigen var ikke så utenkelig.

Sovjetunionene derimot er ikke så lett å forstå hvorfor de ble med i alliansen. Nærmest alt USA og Storbritannia står for strider mot Sovjeten, men sovjeterne hadde ingen valg. Sovjetunionen ville holde seg nøytral i denne voksende krigen og inngikk en ikke angreps avtale med Tyskland. Minst forventet kom det allikevel et angrep fra Tyskland på Sovjetunionene. Da endte det med at Sovjeten også slo seg sammen med USA og Storbritannia og dannet "de allierte" som de senere ble husket som.

Det er vanskelig å si hva de tre maktene kunne ha tenkt om hverandre, men det er ikke så vanskelig å tenke seg at de var alle litt usikkere på hverandre. Det var klart ingen som ville tape på krigen og derfor er det tenkelig at det presset hverandre for å ikke tape mye selv.

Storbritannia og USA ble sterkere knyttet sammen etter andre verdenskrigen, men Sovjetunionen derimot ble bare en del av alliansen fordi de ikke hadde andre valg. Sovjetunionens ideologier stridet mot alt USA og Storbritannia sto for og derfor var det aldri noen tenkelig utsikt for samarbeid etter krigen mellom de landene.

Da alt gikk galt

Den svarte torsdagen. Etter omtrent en  måned med skjelvende marked ble pessimisme til panikk og 12,9 millioner aksjer skiftet eiere. Dagen markerer starten på krakket i 1929 og begynnelsen på det som etter hvert ble omtalt som Den store depresjonen. I løpet av bare tre år gikk 91.000 bedrifter i USA over ende og arbeidsledigheten nådde katastrofale nivå. Aksjemeglere, som hadde tjent store penger i årene før var plutselig blakke. På det meste sto 25 prosent av den arbeidsføre befolkningen uten jobb og lange køer oppsto utenfor matstasjoner, som tilbød gratis mat til de trengende.

Finanskrisen på 2000-tallet har mye til felles med "den svarte torsdagen", lang rekke med banker og firmaer gikk konkurs og mange fikk sparken fordi arbeidstakerne ikke klarte å betale arbeiderne sine. Finanskrisa skyldes rett og slett mangel på penger i omløp. Selv om det er mye av den samme virkningen som børskrakket hadde var det ikke helt samme årsaker, børskrakket var et resultat av at mange fikk panikk når aksjene gikk ned og når så å si alle ville selge bort aksjene sine.

Florence Farmborough - 1. verdenskrig

Florence Farmborough var en 27 år gammel sykesøster under 1. verdenskrig. Farmborough ble født og oppvokst i England, men har siden 1908 bodd i Russland der hun jobber som barnepike for en kjent kirurg.
Da 1. verdenskrigen brøt ut bestemte hun seg ganske rask for å komme seg ut i krigen å hjelpe de skadede, ved hjelp fra vertsfamilien fikk hun plass i militærsykehusene som etterhvert etablerte seg i Moskva.

I denne mikrohistorien får vi et innblikk av hvordan det var å være en person under 1. verdenskrig, mye av det vi leser i læreboka handler ofte om det store bilde av 1. verdenskrig og lite om hvordan det påvirket hvert enkeltperson. Makrohistorien av 1. verdenskrig tar for seg mye av det militære og politiske som foregår rundt i verden under 1. verdenskrig som er ganske viktig, på denne måten er makrohistorien sterkere enn mikrohistorien. Men mikrohistorien tar for seg personlige opplevelser av 1. verdenskrigen, dette får vi vite lite om i makrohistorien.

Etter min mening synes jeg begge historiene er viktig, men på forskjellige måter. Makrohistorien er viktig for å få et overblikk over alt, mens mikrohistorien forteller hvordan hvert individ hadde det. Det er to ulike, men viktige sider å se en historie på.

Diplomacy - Strategi spill

Sammen med gruppa mi styrte vi Storbritannia, vi allierte oss fort med Frankrike. Vi tenkte det ville være lurt å alliere oss med dem som ligger så nærme oss, dessuten er det ingen andre stormakter i nærheten som kom til å prøve seg på oss. Vi ble enige om at Frankrike skulle få lov til å ekspandere seg nordover mens vi skulle få gå sørover mot Spania så videre til Italia.

Vi gjorde gode mange gode trekk, men siden det var første gangen vi spilte dette spillte var det litt uklart med kommandoen og vi klarte å skrive feile kommandoer som gikk utover Frankrike. Ellers gjorde vi gode trekk, vi rykket ut til nord sjøen med skipene i nord og ned til den engelske kanalen med skipene i sør. Dermed hadde vi kontroll over landene rundt nord sjøen og den engelske kanalen.

Når vi var kommet igang innså vi at vi ikke fikk noe ut av å hjelpe Frankrike, så vi bestemte oss til slutt å ta over Spania i sør og med skipene i nord tok vi over Norge. Vi kunne ha hjulpet Frankrike med å slå ut tyskerne fra Nederland, men vi hadde ingen nytte av det så vi bestemte oss for å rykke ut til Norge og Spania.

Våpenteknologi under 1. verdenskrig

Våpenteknologien var noe helt annet enn det det  hadde vært før under 1. verdenskrigen. Siden industrialiseringa har det vært mulig å masseprodusere våpner og andre utstyr brukt under krigføring, dette var grunnen til at den første verdenskrigen varte så lenge så den gjorde.

Mange ulike våpner ble brukt under den første verdenskrigen, de krigførende partene hadde sine favoritter. Stridsvogner, flammekastere, giftgass og ikke minst skyttergraver er eksempler på våpenteknologien under den første verdenkrigen. Selv det 11 år gamle flyet som nettopp hadde blitt oppfunnet ble også tatt i bruk, flyene ble i starten brukt til å overvåkene fienden, men ble senere brukt til å krigføre med.

Det ble brukt mange forskjellige våpen under den første verdenskrigen, men det var en som spesielt utmerket seg, nettopp maskingeværet. Maskingeværet hadde lenge i starten et dårlig rykte på seg, mange hadde problemer med at geværet kunne bli ødelagt under krigføringa. Når første verdenskrig brøt ut hadde maskingeværet vært ute på markede i 30 år og iløpet av de 30 årene var  det mye som hadde blitt oppgradert på maskingeværa. De var så overlegene nå at de  faktisk ble  foretrekket av mange krigførere under 1. verdenskrig. Dette våpenet kunne fyra av rundt 400 skudd i minuttet og det var mer enn nok til å holde fot soldatene i sjakk.

Dette var en av faktorene som bidro til at 1. verdenskrigen varte mye lengre enn forventet, med så overlegne forsvar var det helt umulig for fot soldatene å ta over landområder. Andre faktorer for at den første verdenskrigen varte så lenge var alliansene, det var sterke og store parter som stod mot hverandre. En etter en ble dratt inn i konfliktene og på denne måten ble krigen så langvarig.

Mitt forhold til historiefaget

Jeg mener historie er et viktig fag å ha på skolen fordi det gir deg innsikt i hvordan verden har forandret seg fra de tidligste dager til idag. Ved å ha historie vil vi også lære å ha en bedre forståelser for andre kulturer og andre mennesker.

I historiefaget handler det om å kunne finne nye vinklinger til historiske temaer eller historiske øyeblikk. Etter min mening er dette et fag man blir mer og mer interessert jo mer man jobber med det. Det ligger mye spendende sjult i historien. Derfor er det viktig å jobbe med det, det vil gjøre faget mye mer spennende.