Florence Farmborough var en 27 år gammel sykesøster under 1. verdenskrig. Farmborough ble født og oppvokst i England, men har siden 1908 bodd i Russland der hun jobber som barnepike for en kjent kirurg.
Da 1. verdenskrigen brøt ut bestemte hun seg ganske rask for å komme seg ut i krigen å hjelpe de skadede, ved hjelp fra vertsfamilien fikk hun plass i militærsykehusene som etterhvert etablerte seg i Moskva.
I denne mikrohistorien får vi et innblikk av hvordan det var å være en person under 1. verdenskrig, mye av det vi leser i læreboka handler ofte om det store bilde av 1. verdenskrig og lite om hvordan det påvirket hvert enkeltperson. Makrohistorien av 1. verdenskrig tar for seg mye av det militære og politiske som foregår rundt i verden under 1. verdenskrig som er ganske viktig, på denne måten er makrohistorien sterkere enn mikrohistorien. Men mikrohistorien tar for seg personlige opplevelser av 1. verdenskrigen, dette får vi vite lite om i makrohistorien.
Etter min mening synes jeg begge historiene er viktig, men på forskjellige måter. Makrohistorien er viktig for å få et overblikk over alt, mens mikrohistorien forteller hvordan hvert individ hadde det. Det er to ulike, men viktige sider å se en historie på.