Den andre verdenskrigen var starten på samarbeidet mellom USA, Storbritannia og Sovjetunionen, eller de allierte som de ofte refereres til. Det er ikke så utenkelig at alliansen ble som den ble. USA og Storbritannia har mye til felles, både når det kommer til ideologi og kultur. USA var jo hovedsaklig en britisk koloni, men som har vokst seg stor og sterk og til slutt løsrivet seg fra Storbritannia og blitt en egen stat. På denne måten var Storbritannia og USA nært knyttet til hverandre og er det ennå. Så at de stod nær hverandre under krigen var ikke så utenkelig.
Sovjetunionene derimot er ikke så lett å forstå hvorfor de ble med i alliansen. Nærmest alt USA og Storbritannia står for strider mot Sovjeten, men sovjeterne hadde ingen valg. Sovjetunionen ville holde seg nøytral i denne voksende krigen og inngikk en ikke angreps avtale med Tyskland. Minst forventet kom det allikevel et angrep fra Tyskland på Sovjetunionene. Da endte det med at Sovjeten også slo seg sammen med USA og Storbritannia og dannet "de allierte" som de senere ble husket som.
Det er vanskelig å si hva de tre maktene kunne ha tenkt om hverandre, men det er ikke så vanskelig å tenke seg at de var alle litt usikkere på hverandre. Det var klart ingen som ville tape på krigen og derfor er det tenkelig at det presset hverandre for å ikke tape mye selv.
Storbritannia og USA ble sterkere knyttet sammen etter andre verdenskrigen, men Sovjetunionen derimot ble bare en del av alliansen fordi de ikke hadde andre valg. Sovjetunionens ideologier stridet mot alt USA og Storbritannia sto for og derfor var det aldri noen tenkelig utsikt for samarbeid etter krigen mellom de landene.
